Ferie og Jantelov

Ja det er ferie! Velfortjent ferie? Ja det er pokker meg og velfortjent ferie. Jeg kan imidlertid ikke slå meg på brystet og si at den er velfortjent basert på massiv aktivitet på bloggingen, så hva er da grunnen til at siste innlegg er datert oktober 2020?

I min jobbverden driver vi med sortering, eller triage som det heter på fagspråket. Det var en kompis av Napoleon som på slutten av 1700-tallet benyttet det franske ordet «tier» som da er opphavet til dagens triage, som igjen benyttes om sortering og prioritering av pasienter.
Denne sorteringen har jeg måtte benytte meg av da mengden arbeidsoppgaver overstiger min menneskelige kapasitet. Som kjent arbeider jeg 100% i ambulansetjenesten. Jeg har to barn som bor hos meg 50% og en hund. En hverdagslogistikk som til tider krever lure triks i Ludo for å gå opp. Det var nettop i den forbindelse jeg tenkte «jeg har jo litt tid til overs, hva med å studere litt i tillegg?» Et par fag skal jo være overkommelig tross en småhektisk hverdag, men denne luringen startet høsten 2020 på en fulltids internasjonal master. 100% jobb, 100% master, 50% barn betyr da at beinhard prioritering måtte til for å få tiden til å strekke til. Det var derfor jeg bestemte meg for å bytte kjøkken før jul, bare for å tyne det siste ut av den lille tiden jeg ikke hadde igjen. Hadde det ikke vært for at jeg allerede var alene ville jeg nok blitt forlatt på flekken.

Master in Pre Hospital Critical Care heter studiet som arrangeres på Universitetet i Stavanger (UiS), og jeg er nå halvveis. Frem til nå i livet har skolegang stort sett vært gjennomført på gode gamle skippertak metoden, som har generert en god gyllen middelvei når det kommer til resultater og karakterer. Skippertak og det å flyte på gammel rutine er absolutt ikke kompatibelt med masterstudiet, og her gjelder hardt arbeid. Men som en klok person en gang sa: «hard work pays off». Det en legger ned av arbeid får en definitivt igjen! Det har vært beinhardt å kombinere det allerede travle livet med studier. Jeg har virkelig fått kjenne på tiden som ikke strekker til. Har vært et par runder nede i den såkalte «kjelleren» for igjen å samle krefter og bare prøve å levere på alle plan.

Hard work pays off. På starten av 2021 tiltrådte jeg en 25% stilling som fagutvikler i ambulansetjenesten. Jeg fortsetter 25% på legebil og resterende 50% på ambulanse. Jeg er er innsatsleder, og veileder for to lærlinger. Karakterene fra studiet ligger i toppskiktet.
Hvis man vil noe, hvis man vil opp og frem må man jobbe for det. Ingen ting kommer gratis, og ingen ting er en quick fix! Målrettet hardt arbeid over tid er det som gjelder….ja og holdninger. Igjen, ingen ting kommer gratis. En må levere over hele linja!
Hva er vitsen med gode karakterer kan en spørre seg. For studiet i seg selv spiller det ingen rolle, MEN om man tenker videre utdanning etter mastergrad, PhD, så krever UiS snitt på B eller høyere. Om jeg skal studere videre er enda ikke bestemt, men det som skal være sikkert er at jeg skal gjøre alt for å ha muligheten!

Selvskryt? Kanskje det, men hvorfor skal jeg ikke få være stolt over egne prestasjoner? Du har sikkert hørt om janteloven. Aksel Sandemose presenterer denne i sin roman fra 1933, og gir et godt bilde av menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Jantelovens første av ti bud lyder som slik:
1. Du skal ikke tro du er noe

Visst pokker skal jeg tro at jeg er noe, jeg VET jeg er noe. Alt jeg har gjort frem til nå definerer den jeg er. Alt blodet, slitet og tårene (joda, blod i form av papirkutt og flis i fingeren) gjennom målrettet arbeid gjør at jeg kan slå meg selv på brystet og være stolt av mine prestasjoner!

Tilbake til starten: velfortjent ferie? Ja visst pokker! Nå som kjøkkenet er ferdig har jeg jo et lass av tid til å være mer aktiv på skriving og blogging!

Jeg ønsker deg en fantastisk god sommer! Vær stolt av deg selv!